MARINE MILJØUNDERSØKELSER OG VURDERING AV LOKALITETER, ANLEGGSPLASSERING OG BÆREEVNE
Gode lokaliteter med gunstige miljøforhold er en forutsetning for all produksjon i sjø. Havbruksnæringen ønsker å sikre fisken gode miljøforhold slik at grunnlaget legges for optimal produksjon, god vekst og helse. Næringen ønsker å unngå at anleggene påvirker miljøet unødvendig, eller at oppdrettsvirksomheten skader naturen.
HHS kan tilby en rekke tjenester knyttet til marine miljøundersøkelser og vurdering av lokaliteter og anleggsplassering. Undersøkelsene tilfredsstiller offentlige krav, og oppdretters egne ønsker om bestemte målinger blir også ivaretatt. HHS har lang erfaring med denne type tjenester.

Vi tilbyr

• MOM-undersøkelser (mom B, utvidet mom B og C-undersøkelser)
• Vurdering av nye og eksisterende lokaliteter og anleggsplassering
• Vurdering av lokaliteters bæreevne
• Strømmålinger
• Hydrografisk profil (oksygen, temperatur, dyp, tetthet og temperatur i vannsøyla)
• Lokalitetsklassifisering
• Utarbeidelse av søknad på ny lokalitet/ utvidelse av lokalitet
• Kart og bunntopo1rafivurderinger med Olexsystem
• Rådgivning

Mer om marine miljøundersøkelser
Overbelastning av lokaliteter og opphopning av organisk stoff i form av fôrrester og ekskrementer kan være en bakenforliggende årsak til mistrivsel, dårlig vekst og sykdom med etterfølgende spredning av smittestoffer og bruk av legemidler. Organisk stoff kan dermed ha betydning for flere typer miljøpåvirkning, selv om effekten er størst på bunnen under anleggene. NS 9410 legger hovedvekten på metoder for å bestemme bunntilstanden på og omkring oppdrettslokalitetene. Utslippene fra et oppdrettsanlegg består av store partikler (spillfôr og intakte fekalier), svevepartikler (fôrstøv og knuste fekalier) og oppløste stoffer (næringssalter, organiske forbindelser o.s.v.). Disse utslippstypene har forskjellig spredningspotensiale, og påvirker vannmassene og bunnen i ulik avstand fra matfiskanlegget. Rundt et anlegg dannes det soner som påvirkes forskjellig, og der en bruker forskjellige miljøstandarder.

MOM B

• MOM B er en miljøundersøkelse som primært benyttes i anleggets nærsone. MOM B-undersøkelsen er en enkel trendovervåking av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. B-undersøkelsen omfatter tre grupper sedimentparametere og alle parametere gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Parametrene består av en kjemisk-, sensorisk- og faunaundersøkelse. Det tas minimum 10 grabbskudd fra området i og omkring lokaliteten/ matfiskanlegget.

C-undersøkelse

• C-undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). Hoveddelen er en undersøkelse av faunaen, og denne utføres primært etter NS 9423. C-undersøkelsen skal gi inngående kunnskap om miljøtilstanden i fjern- og overgangssonen og inn mot nærsonen til oppdrettsanlegg. HHS er akkreditert for å utføre feltdelen av C-undersøkelsene. Den kvantitative faunaundersøkelsen utføres av vår samarbeidspartner Akvaplan niva i Tromsø, som er akkreditert for denne oppgaven. De kjemiske analysene i tilknytning til undersøkelsen utføres av vår samarbeidspartner Molab i Mo i Rana.

Utvidet mom B

• Før Fiskeridirektoratets krav om bruk av NS 9410 ved miljøundersøkelser (mai 2006) ble det etablert en HHS-standard for gjennomføring av lokalitetsundersøkelser både på nye lokaliteter og lokaliteter i bruk.
Formålet med HHS-standarden er å sikre at miljøundersøkelser blir gjennomført i henhold til offentlige krav, samt at oppdragsgiver får et godt bilde på bæreevnen ved sine lokaliteter. HHS-standarden skal også sikre at man får en oversikt over hvordan produksjonen i anlegget har påvirket miljøet på lokaliteten. Målet er at produksjonen skal tilpasses bæreevnen på de ulike lokalitetene.
HHS-standarden er laget med utgangspunkt i MOM (NS-9410) som beskriver hvilke krav som settes til miljøundersøkelse ved oppdrettsanlegg. HHS-standarden legger seg i mellom B og C-undersøkelsen i MOM. I HHS-standarden inngår hydrografiske profilmålinger, normalisert TOC/ todelt kornfordelingskurve på flere stasjoner inkludert en referanse, samt en semikvalitativ faunavurdering. Faunavurderingen baserer seg på inndeling i arter hvor det spesielt fokuseres på indikatorarter som er forbundet med organiske belastninger fra akvakulturvirksomhet.
HHS-standarden supplerer således MOM B undersøkelsen med mer utfyllende informasjon om tilstanden på den undersøkte lokaliteten, og den danner et bredere og grundigere beslutningsgrunnlag for å definere bæreevne og restitusjonsevnen på en lokalitet.


Lokalitetsvurderinger, anleggsplassering og bæreevne

Dagens oppdrettslokaliteter skal ofte kunne gi gode produksjonsforhold til over en million fisk fordelt på et begrenset areal. Dette stiller store krav til lokalitetene både med hensyn til optimale produksjonsbetingelser og evne til å spre forurensningen slik at miljøet ikke belastes. Hvor stor produksjon en lokalitet kan tåle kalles ofte bæreevnen. Helgeland Havbruksstasjon har lang erfaring med å sette sammen alle de parametre som sammen virker inn på forholdene ved lokaliteten for å gi en vurdering av bæreevne (miljø) og hvor egnet lokaliteten er for det enkelte utsett med fisk. Vi kommer også med anbefalninger om endringer ved eksisterende eller nye lokaliteter for å bedre produksjonsbetingelsene ved lokaliteten, eksempelvis anleggsplasseringer.

Lokalitetskriterier for torsk

Mye tyder på at torsken stiller vel så store krav til lokaliteten som laksen gjør. Nedlagte lakselokaliteter blir ofte brukt til torskeoppdrett, og dette fungerer ofte så lenge antallet fisk er lavt. Problemer knyttet til svartprikker ses ofte på lokaliteter som ligger for nært fjæresonen, disse lokalitetene har også ofte et ugunstig strømbilde med variable oksygennivåer. For å vurdering hvor god en lokalitet er for oppdrett benytter HHS utrykket ”egnethet”. Det er for lokaliteter for laks laget en del standarder for vurdering av lokalitetens egnethet. Det er per i dag lite kjent hva som er en egnet lokalitet for oppdrett av torsk, men vi vet at torsken har større oksygenforbruk enn laksen, og at den stiller like store krav til vannutskiftning.
Tar man utgangspunkt i torskens ”levesett” er det sannsynlig at optimal strømstyrke for laks og torsk ikke er den samme. Etter hvert som det blir en større mengde produksjonsdata tilgjengelig, bør disse kobles opp mot kriteriene til lokalitetene for å finne ut hva som er ”gode” lokalitetsbetingelser for torsk.


STD/CDT-sonde, hydrografisk profil

• Sonden registrer oksygenverdier, salinitet, tetthet, temperatur og dyp. Den kan brukes til å registrere profiler av hele vannsøylen fra vannoverflaten til bunnen, og den kan registrere tidsserier over lengre perioder. Profilmålinger kan benyttes til å undersøke oksygenforholdene i vannmassene, for eksempel avsløre oksygenkritiske forhold over bunnen eller i merdedyp. Profilmålingene kan også gi oversikt over sprangsjikt og de kan gi pekepinner på forekomst av ugunstige terskelformasjoner.


Strømmålinger

• I tillegg til strømmålinger med de ordinære SD 6000 propellmålerene, kan HHS utføre strømmålinger med Aquadopp profiler 400 Hz. Denne måleren leser strømprofiler v.h.a. akustisk Doppler teknologi og gir et mer fullstendig bilde av strømforholdene på målestasjonen. (Til Nortek)